Nytt toalettanlegg på Tombontsoa

Det gamle toalettanlegget for elevane på Tombontsoa er svært dårleg etter mange års bruk. Skulen har lenge ønskt eit nytt anlegg, og diskusjonen rundt dette har gått ei par års tid.

Ungdomslaget på Varhaug

Nå har ungdomslaget igjen teke eit tak. Dei har samla inn pengar til å bygge eit heilt nytt anlegg med 8 toaletter for jentene og 8 toaletter for gutane, i to atskilde bygg. Toalettene skal byggast på ein skikkeleg måte med septikktank som kan tømast med vakumvogna i gardsbruket.

Byggast i polybetong

Firmaet PCCM, som leiger fabrikklokale i mølla på Tombontsoa, skal stå for bygginga. Dei leverte inn anbud på lik linje med 3 andre entreprenørar. Dei fekk tilslaget som den rimelagste av desse fire som hadde levert inn anbud. Det serprega med dette bygget, er at det skal byggast i polybetong, dvs. med blokker laga av brukt isopor og sement. Dette byggematerialet har mange fordeler framfor vanleg sementstein, mellom anna god isolasjonsevne og raskt og lett og setje opp. Arbeidet med toalettanlegget kjem i gong måndag 12. desember med ei byggetid på 45 dagar.

 

937

Blokker av polybetong skal brukes i det nye toaalettanlegget

Ny brønn på Tombontsoa

I fjor i november vart det lagt ned 2,5 km med røyr og slangar i det store vassleidningsnettet på Tombontsoa, då ein dugnadsgjeng frå Varhaug var der ute. I år sto arbeidet med å forbetre ein av brønnane på skulen for tur. Rolf Moi reiste til Tombontsoa i oktober -16 for å stå for dette arbeidet med å grave ut og støype den 18 meter djupe brønnen på nytt. Det vart laga ny forskaling i verkstaden som skulle nyttast til dette, så det vart eit omfattande arbeid.

God innsats frå arbeidslaget som var med

4 murarar og 4 andre arbeidsfolk var med under arbeidet med den nye brønnen. Dei skulle djupt ned for å grave ut og støype, så det vart laga til ein innretning for å kome ned på ein skikkeleg måte. I byrjinga av desember vart brønnen ferdig.

To gamle tårnsiloar vart revne

Dei to gamle siloane, den eine bygd i 1966, og den andre i 1972, var ikkje i bruk lenger. Desse vart revne for og brukast som bakfyll i brønnnen. Nå er brønnen ferdig, og det store arbeidet som dugnadsgjengen frå Norge gjorde i 2015, er sluttført med arbeidet med denne brønnen. Vasstilførselen på Tombontsoa er nå heilt perfekt, med godt trykk og rikeleg med vatn til alle skulebygningane og driftsbygningane på skulen.

Ungdomslaget på Varhaug

3 av medlemene i ungdomslaget på Varhaug var med i dugnadsgjengen i fjor haust. Det var ungdomslaget som gjennom Jordbruksskolenes Venner finansierte fornyinga av vassleidningsnettet og denne nye brønnen. Stor takk til ungdomslaget på Varhaug for denne kjempeinnsatsen på Tombontsoa Jordbruksskule.

023

Lederen for arbeidslaget og Rolf Moi ved den nye brønnen

Reparasjon av det store grisehuset på Tombontsoa

Det gamle grisehuset på skulen trong ei fornying. Innredninga var rusta og øydelagd og veggene trong reparerast i fødeavdelinga og gjeldpurkeavdelinga. Eit firma som la inn anbud på dette, har dei siste to månadene halde på med reparasjonen av huset.

Tomb vidaregåande skole med

Elevane på Tomb vidaregåande skole har gjennom Operasjon Dagsverk og Vårløpet samla inn pengar til reparasjon av grisehuset på Tombontsoa. Flott at elevane på Tomb kan vere med på dette arbeidet. Pengane går via Jordbrukskolenes Venner.

Satsing på gris framover

Det er nå gode prisar både på smågris og slaktegris. Etterspørselen etter kvalitetsgris er stor, og dette vil Tombontsoa utnytte. Dei sel stort sett all smågrisen dei produserer til dei som forar grisen opp til slakt. Med det opprusta grisehuset vil skulen står godt rusta til å produsere meir gris, også med tanke på at dei treng pengar for å dekke mest mogeleg av skuledrifta.

078

Ny innredning i grisehuset. Rolf Moi viser resultatet

Økonomien på Tombontsoa og Fihaonana

Støtte til drifta

Skulane har bak seg henholdsvis 51 og 33 år. Gjennom desse åra har det blitt uteksaminert fleire tusen unge som har gått tilbake til jordbruket eller dei har fått arbeid i staten eller private organiasjonar. Nokre har studert vidare.

 

Støtte frå Norge

Det lutherske verdensforbund (LWF) og Norad har vore viktige bidragsytarar saman med NMS for oppbygging og drift av skulane. I dei seinare år har også Jordbruksskolenes Venner (JV) spelt ei viktig rolle for fornying av gardsbruka, nydyrking av udyrka jorda,  restaurering og nybygg av driftsbygningane i gardsbruka og innkjøp av traktorar og jordbruksreiskapar, samt utsending av kontainarar med reiskapar og utstyr til skulane. Gjevarar til JV over  heile landet har støtte dette arbeidet med pengar. Menigheter og Tomb vidaregåande skule har også bidratt med støtte til JV arbeidet.

 

Dugnader på skulane

Omtrent kvart år har skulane hatt  besøk av dugnadsfolk frå Norge.  Det har vore reparsjonar av traktorar og utstyr, bygging av ein stor gjødselskum og fornying av heile vassleidningsnettet på Tombontsoa. Opplæring av personellet ved skulane i adminstrasjon og leiing, drift av husdyravdelingane og jordbruket samt opplæring i  meir effektiv bruk av oksar som trekkdyr i opplæring og drift på begge skulane, har vore ein del av opplegget på dugnadsturane. Reisa på slike turar har dugnadsfolket sjølve betalt, og skulane har halde kost og losji for dei som reiser ut.

 

JV inn på drift av skulane

Frå starten av har JV hatt fokus på fornying av utstyr og reiskapar i gardsbruket og restauring av driftsbygningane for at skulane skal kunna ha eit godt grunnlag for drifta i avdelingane.  Det er ikkje lenger støtte frå Norad til drift av skulane, så nå har NMS gått inn for støtte til drfita av det eittårige kurset på Tombontsoa og kurset på Fihaonana. Dei har bedt om at JV også er med og bidreg til dette.

Så er JV sin filosofi at det nyttar lite om alle driftsbygningane er i god stand og alt det tekniske fungerer, dersom det ikkje er elevar på skulane. Så det er gjort eit vedtak i styret om at JV skal vere med og bidra til at begge skulane skal ha undervisning for ungdom også i åra framover. Det er gjort mykje på gardsbruka frå JV si side dei seinare åra, og nå er det såleis ei naturleg utvikling for JV at også noko kan gå til drifta av sjølve opplæringa av elevane. JV har også bestemt at tidlegare elevar frå Tombontsoa skal få støtte til å kome i gang med ein produksjon, for eksempel hønseavl, når dei er ferdige med skulen for dei som manglar eit startgrunnlag. Pengane vert kanalisert gjennom  foreininga Afri i Antsirabe som gjev etablerstipent til unge folk for å starte opp si eiga bedrift.

 

Bidrag frå gardsdrifta

Meininga er at også skulane skal bidra med inntekt frå gardsbruka til drift av skulane. Ei god drift av gardsbruka vil samtidig vere ei god undervisning, sidan elevane har si praktiske opplæring på gardsbuka i opptil 50 % av skuletida

 

IMG_1669

Elever på Fihaonana. Rektor Randrianarijao Hobiharisoa t.v.

088

Elevene på Tombontsoa under 50 årsjubileet i 2015

Stor dag på Tombontsoa jordbruksskule

Torsdag 25.februar 2016 var ein stor dag på Tombontsoa. 54 studentar i IPSATTA (Institut Professionell Superieur en Agronomie et en Technologies de Tombontsoa) fekk sine diplomar « Licence en Agronomie ». Medrekna desse er det i alt 224 studentar i høgskuletilbodet på Tombontsoa.

Studieopphold

I løpet av studiet har studentane hatt praksis i gardsbruket på Tombontsoa, og dei har vore innom Fifamanor og fleire andre statlege institusjonar og prosjekt. Nokre har hatt studieopphald i Frankrike, Sør-Afrika og La Reunion. Tombontsoa er medlem i eit nettverk av skular i tilknytning til regionar som grensar til Det indiske hav.

Gratulerer

Det er gledeleg at Tombontsoa, i tillegg til ordinær undervisning i jord- og husdyrbruk i det eittårige kurset og Lycee Agricole, også har dette høgskuletilbodet. Vi sender våre gratulasjonar til dei studentar som nå har fått sine Licence en Agronomie og til Tombontsoa jordbruksskule.

 

sortie de promotion 25 fevrier 2016

54 studentar er uteksaminerte med Licence en Agronomie

 

sortie de promotion 25 fevrier 2016 Discour du  directeur

Rektor Rasoloson Lala held tale til dei ferdige kandidatane

Stor jobb på Tombontsoa jordbruksskole

Det store arbeidet som dugnadsgjengen fra Rogaland gjorde på Tombontsoa i november i fjor, resulterte i fornying og viktig vedlikehold på Tombontsoa jordbruksskole. Dårlig vannforsyning var et vanlig fenomen i mange år med avstenging av vannet til boligene, og for lite vann til dyra i husdyravdelingene. Pumpene i de to brønnene gikk for fullt, og likevel var det til tider ikke nok vann til skolen, boligene og driftsbygningene.

Ledningsnettet ødelagt

Grunnen til alt dette var at ledningsnettet var rustet opp og lakk flere steder. Skolen ble bygget opp i tiden 1962-65, med det første kullet elever som startet opp i 1965. Vannledningene hadde vart i godt 50 år, og det var nødvendig med en fullstendig fornying av hele ledningsnettet.

Dugnadsgjengen arbeidet på spreng

I løpet av disse ukene gjorde de 7 karene fra Rogaland en stor jobb på Tombontsoa. Sammen med gassiske medarbeidere la de ned rundt 2,5 km med nye plastrør som ble kjøpt på Madagaskar. Koplinger hadde de med fra Norge. Nå fylles vanntårnet raskt opp, og det er godt trykk på vannet overalt. Pumpene går lite i forhold til tidligere, og dette gjør at det også spares strøm på skolen. Senere i år skal den ene brønnen repareres, og etter det regner Jordbruksskolenes Venner med at arbeidet med fornying av vannforsyningen på Tombontsoa er avsluttet. Det er verdifullt at JV kan være med på en slik viktig vedlikeholdsoppgave på Tombontsoa. Det hører med til historien at flyreisene ble betalt av de som reiste ut for å gjøre dette viktige arbeidet. Skolen dekket oppholdet deres på Tombontsoa.

 

IMG_8616

Rolf Moi fra JV viser en kum med koblinger på det nye vannledningsnettet.

Foto: Arne Dragsund

 

IMG_8617

Det ble også bygget en ny vaskeplass for traktorer og redskaper.

Foto: Arne Dragsund

Skuleåret i gang på Tombontsoa og Fihaonana

Skulane er nå i gang med nytt skuleår. På Tombontsoa vart det første kullet Lycee Agricole med 115 elevar starta opp i oktober-15. I desember starta det opp 37 elevar i det ettårige kurset, eit kurs som Det Norske Misjonsselskap støttar i sin heilhet dette skuleåret. IPSATA som er høgskuletilbodet på Tombontsoa, går sin gang. Medrekna desse er det nå 300 elevar og studentar på skulen dette året. Som kjent gir ikkje lenger Norad støtte til drifta av jordbruksskulane på Madagaskar, slik at det eittårige kurset på Tombontsoa vart lagt ned siste året, etter 50 års drift av skulen. Nå har altså NMS gått inn med hjelp for at dette kurset skulle halde fram eit år til.

På Fihaonana starta det eittårige kurset opp 6.januar-16 med 35 elevar. I tillegg har staten bedt skulen om å gi opplæring til 20 elevar som staten sjølv har plukka ut. Desse skal ha eit toårig undervisningsløp, og skal seinare tilbake til sine landsbyar som bønder. Jordbruksskolenes Venner (JV) har støtta Fihaonana økonomisk frå 1.oktober 2015 i 6 månader framover. Resten av skuleåret dekkar NMS.

Ny søknadsrunde

Tombontsoa og Fihaonana skal utarbeide ein søknad og planar for drifta av skulane i tre år frå 2017. Søknaden må vere komen til NMS før 1.april 2016. NMS vil vurdere søknadene frå Tombontsoa og Fihaonana om økonomisk støtte til drifta av jordbruksskulane desse tre åra. JV vil også vere med, og har gitt NMS melding om at JV kan bidra med økonomisk støtte, slik at det framleis er mogeleg for gassisk ungdom og få opplæring i viktige jordbruksfag ved desse to sentrale fagskulane i landbruket på Madagaskar.

IMG_1156

Rektor Rasoloson Lala t.h. sammen med to av lærerne på Tombontsoa.

 

IMG_6311

Elevene ute i grønnsakåkeren på Fihaonana.

Dugnadsarbeidet i gang på Tombontsoa

Ole Moi, Rolf Moi, Kolbjørn Lerstøl, Rune Moi, Bjørn Skrettingland, Sven Auestad og Sondre Varhaug er på Tombontsoa jordbruksskole på dugnad. Dei reiste ut 4. og 5.november-15.

Nytt vassleidningsnett på skulen og gardsbruket

Skulen kom i gang i 1965, altså rundt 50 år sidan. Etter ein del år tok det til å lekke vatn frå leidningane, slik at det vart for lite vatn til boligane og driftsbygningane i tørketida. Det vart for nokre år sidan graven ein ny brønn som skulle tilføre meir vatn. Dugnadsgjengen frå Rogaland er nå i full gang med å skifte vassleidningane på heile skuleområdet. Meldingar derifrå seier at dei første dagen la ca. 500 meter med nye røyr. Koblingane til røyra hadde dei med frå Norge, ei gåve frå eit firma på Varhaug. Gassiske medarbeidarar grev grøftene for hand. Service på det nye mjølkeanlegget som vart montert i 2014, høyrer også med til oppdraget på skulen denne gong.

Nytt tak på grisehuset

Nokre av dei som er på dugnad på Tombontsoa, reparerer taket på det store grisehuset. Det er mellom anna nødvendig med nye takrenner. Eitt av bileta syner produksjon av bøylar til takrennene.

Jordbruksskolenes Venner gir med dette tiltaket i år, Tombontsoa ei verdifull støtte. Ofte vert vedlikehaldet på bygningane nedprioritert fordi det er så mange andre oppgåver som treng pengar. Derfor er det stor glede på skulen for denne hjelpa frå Norge. Tombontsoa held hus og mat for dei som kjem på dugnad, men dei betalar sjølv reisa til og frå Madagaskar.

bilde 5

Dugnadsgjengen på Tombontsoa. Foto: Ole Moi

bilde 2

Legging av røyr. Foto: Ole Moi

bilde 4

Produksjon av bøylar til takrennene. Foto: Ole Moi

Inspirerande aktivitet i Jordbruksskolenes Venner

Lesarane av heimesida til JV har blitt informerte om dei mange tiltak som skjer på jordbruksskulane Tombontsoa i Antsirabe og Fihaonana i Vohipeno. Det viser igjen med alt byggearbeidet, ny traktor til Tombontsoa og brukt traktor til Fihaonana, reparasjonar av traktorar og utstyr i gardsbruka, forsending av kontainarar stappfulle med nytt eller brukt utstyr til drifta av gardsbruka og ikkje minst dei mange dugnadene som folk har vore med på gjennom alle desse åra.

Skulane er blitt fornya

Det er ikkje tvil om at gardsbruka på skulane har blitt betydeleg fornya gjennom alle desse tiltaka. På Fihaonana er det nye fjøset, grisehuset og hønehuset og det nye mølleprosjektet med kraftforproduksjon viktige bidrag til ei lønsam drift og pengar til overs som kan gå inn i skuledrifta. Ikkje minst har oppdyrkinga av rundt 100 dekar med skog og kratt tidlegare, nå vorte til gode areal for mais og grasdyrking som for til mjølkekyrne. Nå produserer skulen ost som dei ikkje kan skaffe nok av sidan etterspørselen er så stor. Yony, ein av lærarane, var i Norge i 2012 for studier i blant anna produksjon av ost. På Tombontsoa er det også gjort store investeringar i gardsbruket med nytt mjølkeanlegg og ny landkumme og mange maskinar til drifta av garden. Alt dette har vore nødvendige for at skulane skal framstå som gode utdanningsinstitusjonar for gassisk ungdom. Så er også skulane blitt Ecoles Agrees, dvs. dei er godkjende av staten til å drive opplæring i jord-og husdyrbruk. Elevane får sine vitnemål signerte også av gassiske myndigheter. Opplæring i bruk av oksar som trekkdyr har også vore eit viktig område for kompetanseutvikling på skulane.

Jordbrukssskolens Venner rundt om i landet

Mange enkeltpersonar gir regelmessig pengar til JV. Bedrifter og private har gitt pengar og utstyr og vore med og fylt opp kontainarar med nytt eller brukt utstyr, nå sist firmaet på Varhaug som ga alle koplingane til det store dugnadsarbeidet på Tombontsoa for utstkifting av heile vassleidningsnettet på skulen og gardsbruket. Tomb videregående skole, fleire menigheter og organisasjonar støttar også arbeidet som Jordbruksskolenes Venner gjer på Madagaskar.

Takk til alle dykk som gir pengar og utstyr og til dykk som er med på dugnader!

Det nyttar det de har vore med på gjennom alle desse åra! Vi i styret for JV vil rette ei varm takk for alle bidrag frå dykk alle. Og mange av dykk hugsar på dette arbeidet i bøn til Gud om velsigning og hjelp til skulane, det er vi og takksame for. Begge skulane har mottoet Be og arbeid. Dei unge får oppleve dette konkret den tida dei er på skulane.

IMG_1535 - Kopi

Fin grønnsakåker på Fihaonana

IMG_1557

Rabemanantsoa Yony og Ramiharimanana Felicite (tidlegare rektor) framfor den traktoren Fihaonana fekk i 2010

IMG_2452

Det store fjøset på Tombontsoa er viktig i undervisninga

JV, hvilepuls, container nr.2, besøk Narvik 021

Ole Moi og Kjell Dale stappar i ein kontainar til Tombontsoa

IMG_2464

Rakotonirina Rene(studert i Norge) i grønnsakåkeren på Tombontsoa

Fihaonana får hjelp til nytt skuleår

Som kjent for lesarane av heimesida til JV, så har Tombontsoa og Fihaonana ikkje lenger pengar frå Norad til å drive skulen med, frå komande skuleår. Fihaonana sende ein hastesøknad til Jordbruksskolenes Venner om støtte til nytt skuleår. Søknaden behandla JV på eit styremøte 3. september 2015.

Støtte dei første 6 månadene av skuleåret

JV bevilga 287.000 kr. til dei første 6 månadene av skuleåret som etter planen skulle kome i gang nå i november. På grunn av stor usikkerhet med finansieringa av komande skuleår, har skulen bestemt at skuleåret først tek til i januar 2016, med rekruttering av elevane nå i november. Normalt har Fihaonana følgd vekstsesongen med undervisninga, så dette blir seinare enn det dei har gjort tidlegare. Det er og snakk om eit litt mindre elevkull dette året på grunn av den økonomiske situasjonen. Men alternativet var å la undervisninga vente eitt år.

Ny søknad om støtte

Både Tombontsoa og Fihaonana vil sende søknad til Digni (Norad) om støtte frå og med skuleåret 2016-17, for undervisningsdelen på skulen. Gardsbruket på Fihaonana går godt, med eit fint årleg overskott på drifta. Nå produserer dei ost av mjølka som ikkje vert seld. Og det er stor etterspørsel for tida. Dei kan ikkje levere nok ost slik etterspørselen er nå. Det er store grisekull i grisehuset med oppforing av alt til slakt. Dei køyrer store slaktegriser til Antananarivo for slakt. Skulen har eigen lastebil som vert brukt til dette.

Ei ny retning for støtten frå JV

Med at JV på denne måten støttar undervisninga direkte på Fihaonana med dei første 6 månadene av det nye skuleåret, tek hjelpa til skulane ei ny retning enn tidligare. Før har vi konsentrert oss om tiltak og byggeverksemd i gardsbruket. Det har alltid vore viktig for JV å setje elevane i fokus med god praksisopplæring. Nå er dette blitt svært konkret med direkte støtte til undervisninga av elevane, og lærarlønningar. På Fihaonana er det 12 lærarar (inklusivt rektor) og instruktørar som saman med opplæringa, også har ansvaret for dei praktiske avdelingane i gardsbruket.

Takk til dykk som støttar arbeidet som jordbruksskolens Venner har i gang på Madagaskar, på dei to jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana!

IMG_6313

Lærer Rabemanantsoa Yony Mamihariniaina har ansvar for opplæringa i hagebruk

IMG_6306

Elevene har egen grønnsakåker som ledd i opplæringa

IMG_6293

Elev har praksis i grisehuset